I barnehagen har vi jobbet med blomster i en periode og jeg ble veldig inspirert av det og tok noen av prosjektene vi hadde der på hjemmebane. På agendaen står pressing av blomster.
Først må jo familien legge ut på langtur. Dette er gøy...jada...kjempegøy.
Jeg flyr med rumpa i været og plukker i busk og kratt , opp og ned av grøftekanter. Jada. Dette er gøy. Et familieprosjekt. Til og med dukkevogna er med.
Den ene sier " Du kan vel plukke de blomstene på vei hjem? " og den andre sier : " Mamma trille vogna mi " . Og jada. Mor plukker, triller, løfter og bærer. Opp og ned av grøftekantene. Heldigvis har den sjokkrosa Hello Kitty vogna rom under så jeg kan legge blomstene der.
Inn på kanten-det kommer bil...oj! en blomst jeg ikke har....ned i grøfta igjen. Sånn går turen.
En mamma med dukkevogn...leire på skoa...en trøtt unge og en mann som innimellom viste litt initiativ til å holde buketten i de særs kinkige situasjonene. Og titte på blommorna er nok ikke den interessen han dyrker mest.
Vi tittet på maur....og til den minstes skrekk og gru hadde noen stukket pinner i maurtua. Så lærte vi det. IKKE pinner i maurtuer. Mauren blir lei seg. Og redd. Ja...dette gjør inntrykk. Maurene får noen rosiner som fattig trøst.
Vi går videre og prøver busslomma på Fosser. Det lukter bæsj av søppeldunken sier den lille. Vi sitter der på rekke og rad. Kjernefamilien i en busslomme med sjokkrosa dukkevogn. Og masse blomster. Idyllisk hva?
Tina er med. Hun får med seg mye med å ha en så aktiv mamma som Cecilia.
Buketten vokser raskt med mange fine farger og arter.
Skrekkens maurtue. Frykten er stor inni der og de ivrige arbeiderne har ikke tid til pause. Eller sommerferie.
Så til prosjektet. Vi presset blomstene i avispapir og la de under noe tungt. I dette tilfellet en pappeske med skrot. Mye skrot for flate ble de.
Jeg klippet hjerter i papir
Og lillemor tegnet og skrev på dem
Etterpå la vi blomstene inn i lamineringslommer
Varmlaminering
Det er lettere med lamineringsmaskin enn kontaktpapir.
