Pingu- en snikfotografs bekjennelser....

Endelig bloggetid. Tekoppen godt plantet  og livlig fantasi har entret avdeling topplokk. Det var da det startet. Jeg hadde laget meg opp noen bildeserier jeg skulle legge inn for å blogge om i kveld. Jeg setter inn minnekort og åpner mappen. Plutselig dukker det opp noen " rare " bilder i hvertfall ikke JEG har tatt. Jøss tenkte jeg..hva er dette? Eller dumt sagt. Jeg så jo hvem det var. Den lille irriterende svarte og hvite plastilinaklædden av en pingvin som forfølger oss daglig...timentlig...ukentlig. Det har vart i et par år snart. På minuttet er han der.  Han har rett og slett flyttet inn hos oss. En irriterende leieboer uten leiekontrakt. Uansett. Den lille jenta har funnet mannen i sitt liv og vi får vel bare godta det sålenge. Hun kunne falt for noen verre.

Nok om det. Jeg ser igjennom bildene og tenker nok en ( beskjeden ) gang: Jenta er et geni! Resultatet av å la familiens huskamera være barnekamera innimellom har blitt til gode snapshots av tv-skjermen Med fettet linse og lange fingre har hun i smug funnet kameraet og tatt denne bildeserien.  Jeg kjenner at jeg er litt stolt over to-åringen min:-)



Neste gang hun roper PIIIIINGOOOOOOOOOOO....skal jeg huske på at hun skaffet meg et godt innlegg. Og det er en nokså søt kjærlighetshistorie.

The End